Det ble en flott 17.mai også iår. Mange av våre medlemmer deltok i barne- og folketog for blant annet skoler, korps og kennelklubb.

Etter feiringen ute i det rimelig gode været ble det invitert til en etterlengtet hvilepause etter en lang dag, det ble satt stor pris på!

Pastor Marit Bjørnevik ledet møte som inneholdt sang, 17.mai tale ved Anne Marie Knaus Knudsen(talen kan lese i sin helhet nederst på denne siden), servering av skikkelig 17.mai, som betyr mye pølser og is.

Det ble også utfordring for hjernemusklene da det ble delt inn i grupper og gitt ordlek oppgaver.

Barna fikk også bruke sin siste del av energien etter en lang dag med en ballong- og potet løpelek arrangert av pastor Marit.

Det ble en flott avslutning på nasjonaldagsfeiringen.

Daniel i barnetoget.(foto: Erik Holsvik)

Ann Christin og Hege i folketoget for Stavanger Janitsjar. (foto: ecd)

Sarah, Annelise, Simen, Sofie Hulda og Esther sammen med ponny og hunder for Stavanger Kennelklubb i folketoget. (foto: ecd)

Anne Marie med åpningstale for 17.mai. (foto: ecd)

Pastor Marit Bjørnevik ledet hyggestunden i Wesleysalen. (foto: ecd)

Servering av pølser, is, og popcorn :). (foto: ecd)

Et av lagene i hardt arbeid med å løse gruppeoppgaven. (foto: ecd)

Sofie og Simen i ballong og potet duell. (foto: ecd)

Anne Maries 17.mai tale

Gratulerer med dagen, alle sammen! Jeg håper at dere har hatt en fin feiring så langt? Det er kjekt å samles til fest her i Wesley salen i en koselig tradisjon.

Jeg fant forleden en fortelling om nasjonaldagsfeiringen fra 1897:

Kunstmaleren Lars Jorde bodde på lillehammer. Han kjøpte sin egen saluttkanon til 17.mai.

Tidlig, tidlig om morgenen fyrte han av en salutt ute i hagen. Og visst smalt det, men ikke så kraftig som han hadde håpet. Kanskje det ville smelle høyere innendørs?

Maleren slepte kanonen med seg inn og fyrte den av inne i stua. DET ble et smell med skikkelig klang!

Kanonen ble slengt bakover gjennom pianoet, og vindusrutene sprakk i hele nabolaget!

Husets frue bråvåknet av levenet. Hun kom seg i slåbroken og stormet ned til sin mann, som var helt svart av sot.

"Dette var morsomt, Lars" sa hun. - "Dette gjør vi en gang til!"

Disse to hadde vel kanskje det vi kan kalle en 17.mai feiring med brask og bram.

Heldigvis er det ikke mange som feirer nasjonaldagen så grundig.

17.mai har vært feiret i nesten to hundre år. Det begynte i 1815, året etter grunnloven ble ferdig. Den aller første feiringen var bare for de voksne. Det var de rike i Trondheim som feiret dagen.

I 1827 gikk verdens første 17.mai tog gjennom Trondheims gater. Det var et tog for voksne menn, et borgertog, med håndverkere, kjøpmenn og embetsmenn.

1870 var Bjørnstjerne Bjørnson formann i festkomiteen i Oslo. Han tok initiativet til verdens aller første barnetog. Det var et tog for gutter. Skolegutter sang og marsjerte. En dame hadde sydd små håndflagg til alle i toget. Og dette var aller første gang slike små flagg ble tatt i bruk . Ikke før 19 år senere, i 1889, fikk jentene også være med i barnetoget.

Henrik Wergeland var med på å gjøre 17.mai til barnas dag. Han har blant annet skrevet "Vi ere en nasjon  vi med", også kalt småguttenes nasjonalsang. Over alt i Norge, fra nord til syd, i bygd og by har mennesker gått i tog idag. Vi bor i et langstrakt land, og her i Stavanger har vi blomster i hagene og grønt løv på trærne i mai. Da jeg bodde i Troms og Finnmark, kunne det gjodt komme snø på nasjonaldagen. Og markene kunne ligge hvite. 17-mai feires også på spitzbergen og alle steder rundt om i verden der det bor nordmenn, eller etterkommere av nordmenn. I morges så jeg på tv fra Staunton i Wisconsin. Der bor det 12000 mennesker, 6000 av dem er norske eller med norsk avstamming. De hadde feiring med opptog i bunader og folkedans i gatene. De hadde en type pølse i brød som de kalte lutefiskpølse - med lutefisk smak!

Utlendinger som kommer til Norge på besøk, og opplever vår 17.mai feiring synes den er unik. Et folkehav, mange i sitt peneste tøy, eller i bunad. Ingen militærparade, slik vi kan se i andre land når de feirer sine nasjonaldager.

Russen er med og gir farge til dagen. I år har jeg russ hjemme hos meg. Og har sett henne gå i russetog. I Trondheim hadde jeg en venn som het Matthew. Det var på den tiden det ennå het gymnas. Ikke videregående skole. Vi stod og så på 17.mai tog. Og der kom alle de med røde og blå luer.

"Hvem er det?" spurte han.

"Det er russen."

"Men hva er russ da?"

"Det er de som har gått tre år på gymnaset og snart skal ta eksamen."

Matthew var ikke så stødig i norsk ennå. Han trodde ordet gymnas var det samme som gymnastikk.

Og der kom de altså, rekke på rekke, med tre års utdanning i.................hva?

Han ble stille en stund og så kom det:

"Du verden så sportslige dere nordmenn må har være!"

(Dette lo vi begge godt av i ettertid.)

På 17.mai pynter vi med flagg og grønt løv.

Fargene i flagget vårt kan være symboler på landet. Dette er mesterlig beskrevet i saner og dikt, som feks "Norge i rødt, hvitt og blått." Det røde kan symbolisere hjerteblodet, og vise at vi er glade i landet vi bor i. Det røde står også for mot. Dette å være modige. Å være modig kan bety så mye. Blant annet å gåge å forsvare de som er små og hjelpeløse.

Det blå er frihetsfargen.

Og det hvite står for renhet og håp.

Korset i flagget viser at vi bor i et kristent land.

Vi har mye å være takknemlige for, vi som bor her i Norge.

Trygve Bjerkrheim har skrevet et vakkert dikt som heter: Dette landet er mitt.

Takk for fred i vårt land

Takk for fridomens kår

Takk for at enno i Noreg

er vokster og vår!

Herre, takk for at kvar morgon

me anda kan fritt

og få minnast med fryd

dette landet er mitt.

Takk for lyset me fekk

i det pol-nære nord

Herre, takk for det evige

livet sitt ord

Takk for vari si stjerna

som helsar oss blidt!

Herre takk at det

EVIGE HEIMLAND ER MITT.

Fortsatt god feiring!