Heisann.

Jeg er nå kommet vel hjem fra påskeleiren til India og sender her en kortfattet reisemail/oppsummering fra turen.
En mer detaljert utgave kan leses på bloggen min: hegipegi.blogspot.com der jeg har lagt ut og kommer til å legge ut dagsrapporter fra oppholdet samt bilder fra turen.
Sjekk også ut reisebloggen for leiren: shanti.metodistkirken.no (se under reisebrev).

Reiste fra Gardermoen på morgenen fredag 03. april. Hadde en mellomlanding i Frankfurt før vi tok fatt på en 7,5 times flytur til Delhi, fant da ut at gode bøker er et godt tidsfordriv. Ankom Delhi like over midnatt. Her ble vi møtt av Reidun Refsdal som er Metodistkirkens misjonær i Mursan, India.
Fra flyplassen dro vi videre med buss til YMCA tourist hostel i New Delhi hvor vi skulle tilbringe de få timene som var igjen av natten, godt å få sovet noen timer før en lang busstur.

Lørdag morgen dro vi avsted mot Agra, hadde noen stopp underveis. Det å kjøre langs veiene i India er utrolig spennende, mye rart å se både med tanke på dyr, måten folk lever på, trafikk og andre ting. Vel fremme i Agra (etter flere timers busstur) sjekket vi inn på hotellet, her slappet vi litt av før vi dro ned til sentrumskjernen. Her var vi inne i en butikk hvor vi kunne kjøpe stoff til indiske drakter (salwar kurta) som vi kunne få sydd når vi kom til misjonsstasjonen i Mursan, utvalget var enormt men jeg fant stoff til to drakter som jeg foreløpig er veldig fornøyd med.

Hege ved Taj Mahal

Søndag morgen var det klart for palmesøndags gudstjeneste i Central Agra Methodistchurch, hvor leirpresten, Jon-Erik, blandt annet talte om fred som også er tema for leiren (Shanti), etter gudstjensten møtte vi en del fra menigheten i kirkehagen før vi hadde tenkt oss tilbake til hotellet for å sjekke ut. Slik gikk det ikke, presten ville nemlig møte oss så vi gikk inn på "besøksrommet" hans hvor vi fikk servert snacks og drikke. Vi fikk også stilt han noen spørsmål før vi hastet tilbake til hotellet for å sjekke ut.
Neste stopp på veien mot Mursan var Taj Mahal som er mye større enn det ser ut som på bilder. Utenfor inngangen var det enormt med tiggere og innpåslitne selgere som nesten var umulig å komme seg unna. Heldigvis var der endel vakter/politi som jaget dem bort når det ble for ille, men de kom fort tilbake igjen.
Bussturen mot Mursan gikk også fint, selv om også denne var lang og humpete. Stedet virker som en oase i India, så vi så frem til en god natts søvn for så å få sett stedet i dagslys.

Velkomst på misjonsstasjonen

Mandag morgen var det velkomst for oss på misjonsstasjonen. Jeg var ikke helt i 100 grunnet turistsyke, men legene her nøler ikke med å gi oss medisiner så jeg ble satt på en skikkelig hestekur med tre ulike tabletter to ganger daglig i tre dager. Da de andre deltakerne dro for å delta på youth club og womans club ble jeg igjen i Mursan for å slappe av for å bli fortest mulig bra igjen.

Fra mandag og resten av uken fikk vi være med å se de ulike prosjektene som drives i Mursan og området rundt. Vi var blandt annet med på Handicap møte, babyshow, besøk på klinikken i Beswan, støttegruppe for HIV positive og besøk på enketempel i Vrindaban. Det ble mange sterke inntrykk og mange rørende historier som ble fortalt, disse kan det leses mer om på bloggen min.

Torsdag feiret vi skjærtorsdagsgudstjeneste med staben og andre her i Mursan og fredag hadde vi en tre timer lang gudstjeneste med syv taler knyttet til Jesus syv siste ord på korset, Det fulgte også en symbolhandling til hver av disse talene.

Påskeaften hadde de avskjedsfest for oss med sang, mat og underholdning, vi fra Norge hadde hatt med oss påskeegg og disse ble nå delt ut til barna til de ansatte, noe de satte stor pris på.

Sykkel som bevegelseshemmede fikk

1. påskedag startet klokken 04:00 med lystog fra klinikken til kirken hvor det var påskespill med tale, bønn og sang på kirketaket. Etterpå fikk vi boller, egg og te. Etter noen timers søvn igjen feiret vi en litt spesiell 1. påskedags gudstjeneste med sang, både fra de lokale og oss norske og datteren til en av de ansatte som jobber på klinikken i Beswan ble døpt. Etter gudstjenesten ble det et tårevått farvell før vi satte oss i bussene og kjørte mot Delhi.
På kvelden spiste vi middag med biskopen i Delhi sammen med hans familie. Stedet vi spiste var en stor kontrastforskjell i forhold til det vi hadde opplevd de siste dagene. Her gikk det servitører/kelnere rund konstant for å sørge for at vi alltid hadde nok å drikke etc. og maten og servicen ellers var upåklagelig.

Mandagen, siste dag av leiren, ble brukt til shopping i Delhi, her var det mye rart, spennende og fint å kjøpe, Ikke var det så veldig dyrt heller (prisnivået ligger langt under vesteuropeiske priser). Den siste middaggen i India ble inntatt på The Imperial (et av de fineste hotellene i India) også her var kontrastforskjellene store i forhold til det vi hadde opplevd i Mursan.

Flyreisen hjem gikk veldig greit, selv om det var endel turbulens på turen fra Delhi til Frankfurt. Den tårevåte avskjeden med de andre deltakerne ble tatt på Gardermoen og jeg sitter tilbake med opplevelser jeg ikke ville vært foruten. I og med at jeg var syk i India må jeg ta diverse prøver som må være negative før jeg får begynne å jobbe igjen, litt kjedelig i utgangspunktet, men det er godt å vite at de er strenge med tanke på eventuell smittefare så dagene som har gått etter at jeg kom hjem og dagene fremover går for det meste til å reflektere og tenke over turens opplevelser og forberede presentasjoner jeg skal ha om turen etter hvert.

Hege.

NB!

Vi minner om misjonsmøte/bøssetømmingsmøte i Wesley salen, hvor ungdommene skal fortelle mer fra deres reise. Mer informasjon om denne kvelden, finner du her.