Innholdsfortegnelse:

(Klikk på lenkene for å gå til ønsket innhold.)

¶ 160: I.  Naturen

¶ 161: II.  Det oppfostrende samfunn

¶ 162: III. Det sosiale samfunn

¶ 163: IV.  Det økonomiske samfunn

¶ 164: V. Det politiske samfunn

¶ 165: VI. Verdenssamfunnet

Vår sosiale bekjennelse

Forord

Metodistkirken har alltid lagt vekt på sosial rettferdighet. Kirkens medlemmer har ofte tatt
tydelige kristne standpunkt i kontroversielle spørsmål. De første metodister gav uttrykk for
motstand mot slavehandel, smugling og umenneskelig behandling av fanger.

The Methodist Episcopal Church (North), vedtok den sosiale bekjennelsen i 1908. I tiåret etter ble liknende bekjennelser også vedtatt av The Methodist Episcopal Church, South og The Methodist Protestant Church. I 1946 vedtok The Evangelical United Brethren Church en uttalelse om sosiale prinsipper ved sammenslåingen av The United Brethren og The Evangelical Church. I 1972, fire år etter sammenslåingen av The Methodist Church og The Evangelical United Brethren Church i 1968, vedtok Metodistkirkens Generalkonferanse en ny uttalelse om de sosiale prinsipper, som ble revidert i 1976 (og ved hver Generalkonferanse siden).

På vegne av Generalkonferansen vil De sosiale prinsipper ved bønn og refl eksjon uttale seg
om menneskelige spørsmål i vår tid ut fra et sunt bibelsk og teologisk grunnsyn slik dette historisk sett kommer til uttrykk i Metodistkirkens tradisjoner. Hensikten med prinsippene er at de med et profetisk perspektiv skal være opplysende og overbevisende, selv om de ikke er en
del av kirkens lovgivning. De sosiale prinsipper kaller alle Metodistkirkens medlemmer til en
dialog mellom tro og gjerninger gjennom bønn og studier. (Se ¶ 509 i The Book of Discipline.)

Innledning

Vi som tilhører det folk som kalles metodister bekrefter vår tro på Gud, vår Skaper og Far, på
Jesus Kristus, vår Frelser og på Den hellige ånd, vår Veileder og Beskytter. Vi erkjenner vår totale avhengighet av Gud i fødselen, livet, døden og i det evige livet. Trygge i Guds kjærlighet bekrefter vi livets godhet og bekjenner våre mange synder mot Guds vilje, slik vi møter den i Jesus Kristus. Vi har ikke alltid vært trofaste forvaltere av alt det som Gud vår Skaper har gitt oss. Vi har vært motvillige etterfølgere av Jesus Kristus i oppdraget han ga om å lede alle mennesker inn i et kjærlighetens fellesskap. Selv om vi er kalt av den Hellige Ånd til å bli nye skapninger i Kristus, har vi veket unna kallet til å være Guds folk ved måten vi behand ler hverandre og vårjord på.

I takknemlighet til Guds tilgivende kjærlighet, som vi lever i og dømmes av, bekrefter vi vår
tro på det enkelte menneskes uendelige verdi. Vi fornyer derfor vår forpliktelse til å være evangeliets trofaste vitner, ikke bare til verdens ende, men også i vårt hverdagsliv og arbeid.